Mineralutvinning vil bli en stor næring for Norge

Utvinning av mineraler har et potensiale til å bli en betydelig næring for Norge. Alt ligger til rette for det.

I det grønne skiftet trenger vi mineraler for fremtidens miljøvennlige teknologi. Vi er sårbare hvis kritiske mineraler bare utvinnes i Øst-Asia eller på andre kontinenter. Dette er en stor mulighet for Norge. Vi har store mineralressurser under bakken, og dette kan omskapes til arbeidsplasser og inntekter. Det er også god distriktspolitikk.

Et eksempel på allerede eksisterende mineralutvinning er Elkem Tana i Finnmark. Det er den største gruven i verden for uttak av kvartsitt, et mineral som brukes som bestanddel i en rekke grønne produkter – deriblant el-biler, smarttelefoner, solcellepanel og vindmøller. Gruven gir direkte 50 arbeidsplasser til lokale innbyggere, og sponser tiltak i lokalsamfunnet, slik som fritidsaktiviteter for barn og lignende. Det er en hjørnesteinsbedrift for Tana-samfunnet, og innbyggerne er stolte over at «alle har en bit av Tana» med seg i sin smart telefon..

NHO anslår at verdien på mineralene som ligger i Norge er på 2500 milliarder kroner. Verdien av å hente dem opp og utvinne alt er anslått til 8000 milliarder kroner. Det er svimlende summer.

Men hvis mineralnæringen skal bli stor i Norge avhenger det av flere forhold.

For det første: Byråkrati.

Norsk mineralnæring hemmes av langtrukken saksgang. Nussir i Kvalsund igangsatte for eksempel prosessen med å reetablere gruvedrift i 2005. Driftskonsesjonen ble gitt først i 2019. Investorer brukte 200 millioner kroner bare på søknadsprosessen. Saksbehandlingstiden har riktignok blitt noe redusert de siste årene, og regjeringen har uttalt at dette er en prioritet.

Men jeg mener at søknadsprosessen må strømlinjeformes gjennom at hele ansvaret legges til ett departement, slik at næringen slipper å gå kanossagang mellom forskjellige statlige aktørene i søknadsprosessen.

For det andre: Kapitaltilgang.

Mineralutvinning er kapitalintensiv og det må investeres langsiktig. Oppstart av gruvevirksomhet kan ta så lang tid som 10-15 år. Fremskrittspartiet har foreslått at det skal etableres et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen etter finsk modell. I første omgang skal det skytes inn én milliard kroner, under forutsetning av at fondet driver etter prinsipper om avkastning på investert kapital. Relevant virkemiddelapparat må også investere i mineralutvinningsprosjekter som en norsk frem­tidsnæring. Dette vil gjøre det enklere å tiltrekke kapital også fra andre kilder.

For det tredje: Mineralnæringen må få et ansiktsløft.

Mineralnæringen fremstilles av enkelte som en belastet, «skitten» næring som forbindes med historier om miljøutslipp og dårlige arbeidsforhold. Dette virker ikke særlig tiltrekkende på hverken lokalmiljø eller potensielle investorer. Det er lagt ned betydelig innsats fra næringen for å vise at den norske mineralnæringen holder svært høye standarder, dette arbeidet må også myndighetene stå i spissen for.

Fremskrittspartiet vil jobbe på lag med mineralnæringen for å få et taktskifte i kartlegging av mineraler, øke tilgangen på kapital for industrialisering av mineralfunn og bidra til å få økt utvinning av viktige mineraler.

Bengt Rune Strifeldt

Mineralpolitisk talsperson

Fremskrittspartiet