Norsk Bergindustri

Innhold

Byggeråstoff

BYGGERÅSTOFF

Innledning

Nesten alt vi omgir oss med av infrastruktur, inneholder byggeråstoffer. Enten i form av sand, som er stein som er knust fra naturens side, eller knust stein (pukk) som vi mennesker har knust ned til løsmasser i ulike fraksjoner.

I 2018 ble det omsatt byggeråstoff for om lag 6 757 millioner kroner. Omsetningen utgjør 62 % av den totale omsetningen i mineralnæringen i Norge. Totalt er det solgt 94 millioner tonn byggeråstoff. Av dette er det solgt 80 millioner tonn knust fjell og 13,5 millioner tonn løsmasser. Omsetningen til innenlandsmarkedet utgjør 78 % av total omsetning av byggeråstoff. Eksportandelen for byggeråstoff utgjør 22 %.

Figur 1: omsetning og antall solgte tonn byggeråstoff.

imageobsz2.png

Kilde: Direktoratet for mineralforvaltning og Bergmesteren for Svalbard: Harde fakta 2018

Hva brukes det til?

Geologiske materialer som sand, grus og knust fjell (pukk) er naturens egne produkter som vi mennesker opp gjennom historien har lært å utnytte til en rekke nødvendige formål.

I dag bearbeides og foredles disse mineralske råstoffene gjennom knusing, sikting og vasking for bruk til ulike byggeformål som veier, jernbanetraseer, plattformer offshore, boliger og annen virksomhet i tilknytting til bygge- og anleggsvirksomhet. Råstoffene tas ut fra fjell ved sprengning (gjerne kalt pukk) eller fra naturlige løsmasser, som for eksempel grusavsetninger. Materialet knuses og sorteres før bruk.

De viktigste forbrukerne av sand, grus og pukk er bygge- og anleggsbransjen. De siste årene har utviklingen innenfor betongkonstruksjoner og vegbygging stilt nye krav til materialegenskaper, og dermed økt behovet for kunnskap om forekomstenes sammensetning, kvalitet, beliggenhet og volum.

Tabell 2: Bruksområder for byggeråstoffer

image0j8h9.pngKilde: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard: Harde fakta 2018

Hvordan dannes sand og grus?

Sand og grus er dannet ved at isbreer, vann, erosjon og forvitring har slitt løs deler av fjellet, bearbeidet og transportert dem og avsatt dem som løsmasser. Et viktig hjelpemiddel til å finne gode forekomster av grus og pukk egnet til byggeråstoff er geologiske kart som viser fordelingen av løsmasser og bergarter.

Sand og grus er i naturen konsentrert i forekomster der vann har vært en viktig faktor i dannelsesprosessen. Særlig viktig er breelvavsetninger dannet under istiden når innlandsisen har smeltet. Enkelte steder kan også elveavsetninger, strandavsetninger og morenemateriale være viktige forekomsttyper.

Hvilke egenskaper har byggeråstoff?

Pukk produseres av ulike bergarter og har derfor forskjellige mekaniske egenskaper. Pukk produseres i flere ulike fraksjoner og kan i utgangspunktet benyttes til samme formål som naturlig sand, grus og stein, men er vanligvis dyrere å produsere.

Valget mellom pukk og naturgrus som byggeråstoff gjøres ut fra hensyn til anvendelse, økonomi og kvalitet. De siste årene har forbruket av pukk økt i forhold til naturgrus, og overtatt for slike masser for bruk i bærelag og vegdekker. Kvalitetsmessig er dette å foretrekke da knust fjell gir et mer ensartet materiale og forutsigbar kvalitet enn naturgrus, samtidig som knuste flater gir bedre stabilitet. Også til kommunale formål som vann- og avløpsgrøfter og som fyllmasse, som ofte representerer store volum, kan pukk med fordel benyttes.

Noen avsluttende ord

Hver nordmann forbruker i gjennomsnitt mer enn 10 tonn pukk, grus og andre byggeråstoffer hvert år.

Sand, grus og pukk er noen av de viktigste mineralske råstoffene i Norge, bare olje omsettes i større kvanta og verdi.

Behovet for byggeråstoffer er så stort at det må utvinnes i nærheten av der det skal brukes. Å frakte store mengder masser over store avstander er svært kostbart og lite miljøvennlig.

For å sikre lokalsamfunnet tilgang til nok byggeråstoffer nå og i fremtiden må kommunene kartlegge sine framtidige behov, ressurser i berggrunnen og hvordan de vil unngå arealkonflikter mellom ulike aktører. Det er krevende, men helt nødvendig for en god ressursutnyttelse og godt naboskap mellom industri og lokalsamfunn for øvrig.

Kilder: Norges Geologiske Undersøkelse, Direktoratet for Mineralforvaltning og Norsk Bergindustri