Norsk Bergindustri

Innhold

Fjell og fjord

Sjødeponi

Bruk av sjødeponi skaper mye diskusjon. Her kan du lese litt om hva sjødeponi er, hvorfor vi trenger det og hvorfor det kan være det mest miljøvennlige alternativet.

Hvorfor deponeres overskuddsmasser?

Utvinning av mineraler og metaller medfører store overskuddsmasser som ikke kan benyttes på annen måte og må deponeres. Overskuddsmasser kan defineres som gråberg/vrakstein fra gruvedrift og deponerte avgangsmasser fra separasjonsprosesser. Gruveavgang vil i stor grad være nedmalt stein. I massene som må deponeres vil består hovedsakelig av ulike restmineraler samt eventuelle tilsetningsstoffer der dette benyttes i prosessene med å skille ut mineraler og metaller.

Bergindustrien arbeider aktivt med avfallsminimering og økt bruk av restmineraler til andre anvendelser. Bedriftene ønsker å nyttiggjøre så mye som mulig av ressursene; det er ikke bare miljøvennlig, men også lønnsomt. Det man ikke får solgt eller nyttiggjort på andre måter må lagres (deponeres) på en langsiktig, forsvarlig måte. Det finnes flere måter å gjøre det på, blant annet deponering i vann.

Land, ferskvann eller sjø?

Deponering skjer i hovedsak på land eller i sjø, men også i ferskvannsdeponier og ved tilbakefylling. Deponering medfører inngrep i naturen uansett hvilken løsning som velges. Dype norske fjorder gir mulighet for stabil og trygg deponering av overskuddsmasser. Det gjør sjødeponi til det mest miljøvennlige alternativet i flere prosjekter.

Land eller vann?

Deponering på land, som er alternativet, kan mange steder være krevende i forhold til topografiske og landskapsmessig forhold, samt arealbeslag. Landdeponier kan ha utfordringer med avrenning av tungmetaller og partikkelspredning til luft. Landdeponier kan gi stabilitetsmessige utfordringer. På verdensbasis skjer det større dambrudd hvert år, med store miljømessige og menneskelige konsekvenser. Erfaringer viser at deponeringer i vann kan gi bedre stabilitet og mindre forurensning av tungmetaller.

Naturgitte forhold avgjør hvilken deponiløsning som er best for hvert enkelt prosjekt. Man må vurdere sårbarhet i naturen, stabilitet, mineralenes egenskaper, vannforhold eller hydrologi, topografi, kjemikalier og driftsmessige forhold som transportavstander før man bestemmer seg.

Hvordan virker et sjødeponi?

For at sjødeponi kan tas i bruk må bedriften gjennomføre svært omfattende konsekvensutredning der man presenterer analyser og av de miljømessige effektene av et eventuelt deponi. Bunnforhold, strømninger, plante- og dyreliv og en rekke andre faktorer må vurderes. Kun prosjekter som vurderes som akseptable i henhold til regelverk fastsatt av Miljødirektoratet vil kunne realiseres.

Overskuddsmassen føres ned til fjord- eller sjøbunnen i et rør. Fjorder er gjerne formet som dype bassenger hvor omliggende terskler bidrar til å holde massene i ro i fjordbassenget. I fjordene ligger det mange kubikkilometer med naturlige masser som er avsatt fra isbreer, elver og landmasser rundt, ikke ulikt den nedmalte steinen som deponeres. Biologien på slik leire- og siltbunn er tilpasset et miljø med partikler.

Hvordan påvirker sjødeponi miljøet?

Utvinning og deponier endrer landskap og påvirker økologien. Sjødeponering foregår på fjord- og sjøbunnen, ofte på flere hundre meters dyp. Det påvirker derfor i liten grad fisk og artsmangfoldet i fjorden forøvrig. 

Bunnfaunaen i deponiområdet vil bli påvirket i perioden deponeringen pågår. Imidlertid viser erfaring i Norge og andre land at bunndyr raskt koloniserer deponiene etter avsluttet drift. Næringsstoffer fra vannmassene rundt og tilfang av naturlige partikler gjør at det kontinuerlig dannes ny havbunn mer lik den opprinnelige. Det etablerers på nytt artsrike samfunn i deponiområdet. Reetablering av liv i landdeponier er ofte langt mer krevende da ny vegetasjon har vanskelig for å feste seg i det næringsfattige deponiet som kan gi en ørkenlignende tilstand. 

Bare i Norge?

Norge er blant få land i verden som praktiserer sjødeponi.  Grunnen er at det er få land som har gruver i nær tilknytting til hav og fjorder. Sjødeponier kan bare etableres der den geologiske forekomsten som utvinnes ligger i umiddelbar nærhet til vann. Norge har en lang kystlinje. I tillegg har Norge, som et av få land i verden, fjorder.  Deponering i et fjordbasseng er en helt annen praksis en deponering i åpen sjø, hvor masser kan transporteres langt med havstrømmer og hvor sårbare arter som ikke er tilpasset et partikkelrikt miljø kan bli påvirket.  For å gi tillatelse til fjorddeponering må fjordområdet være egnet for deponi og en rekke forhold som dybde, bunnforhold, strømninger og artsmangfold m.v. må vurderes for å sikre at deponiet ikke medfører unødig miljøskade, er stabilt og trygt.

Det norske miljøregelverket er svært strengt. Det er vi i bergindustrien glade for. Det gjør at ingen trenger å være i tvil om at norsk mineralnæring drives på en trygg, bærekraftig og forutsigbar måte.

Norsk Bergindustri samarbeider tett med internasjonale aktører om utvikling av fremtidens gruvenæring. Blant annet samarbeider vi med EU om å etablere sjødeponi som best practice. I tillegg engasjerer vi og våre medlemmer oss i forskningsprosjekter om temaet. Et eksempel er NYKOS-prosjektet som ble ledet av Sintef og arbeidet for at bransje og myndigheter skal få enda mer kunnskap om sjødeponi.