Ny minerallov er endelig vedtatt

Endelig er man i mål med ny minerallov, som skal erstatte dagens lov fra 2009. Resultatet kom etter mange og lange politiske dragkamper, og finsnekring av lovtekst og formuleringer helt frem til kvelden før loven skulle stemmes over i Stortinget. Det ble til slutt en lov som skal bidra til å rydde opp i prosesser og sikre raskere og mer forutsigbar saksbehandling.

Samordningsplikt
– Den virkelig store og viktige endringen i loven er at Direktoratet for mineralforvaltning endelig får lovhjemmel til å samhandle søknader etter mineralloven. Det vil si at direktoratet skal innkalle alle berørte offentlige instanser til et dialogmøte for å kartlegge forventninger og utfordringer. Direktoratet vil få en tydeligere koordinerende rolle, kommenterer Lars Joakim Hanssen, fagsjef politikk og samfunn i Norsk Bergindustri.

Samtidig peker flertallet i næringskomiteen på at departementet må utarbeide tidsfrister for offentlig saksbehandling og klagesaksbehandling av mineralprosjekter, for å sikre forutsigbarhet. Stortinget ber også regjeringen gjøre en vurdering av om det er høringsprosesser som kan samkjøres.

Undersøkelsesrett
For å få undersøkelsesrett må man nå ha en egen undersøkelsesplan. Undersøkelsestillatelser gis med den nye loven for tre år av gangen, med mulighet for tilsvarende forlengelse fire ganger.

For å søke om undersøkelsesrett av statens mineraler må man med ny lov ha samtykke fra den grunneier hvor de gjøres «fysisk inngrep i overflaten av eiendommen».

Undersøkelsesrett for grunneiers mineraler vil nå bli gitt av direktoratet, men vil kreve samtykke fra grunneier. Regjeringen foreslo en overgangsordning for allerede inngåtte avtaler. Slik vi leser den nye loven vil ikke allerede inngåtte avtaler blir berørt av ny lov.

Øvrige grunneiermineraler (byggeråstoff, naturstein mv.) er ikke omfattet av undersøkelsestillatelsen.

Motorferdsel i utmark
– En viktig seier for mineralnæringen er at vi endelig har fått et flertall på Stortinget for å gi mineralnæringen et unntak i lov om motorferdsel i utmark. Et solid flertall har derfor vedtatt at «Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke», sier Hanssen.

Samiske rettigheter og urfolksvederlag
Flertallet i Stortinget støtter regjeringens forslag om at det innføres et urfolksvederlag ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder. Det vil si fra Finnmark i nord til Engerdal i Innlandet. Vederlaget skal være 0,25 prosent av utvunnet verdi. Regjeringen foreslo at 75 prosent av vederlaget skulle gå til reindriftsnæringen. Norsk Bergindustri har vært imot denne nye avgiften, men foreslo at dersom man likevel skulle innføre en slik avgift, måtte vederlaget gå til lokalsamfunn og ikke bare reindriftsnæringen.

Det var flertallet på Stortinget enig med oss i, og vedtok at regjeringen skal legge frem nytt forslag til modell for fordeling av urfolksvederlag, der man blant annet sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv.

– Det mener vi er et viktig grep for å stimulere kommuner til å legge til rette for mineraluttak, sier Hanssen.

Vi fikk ikke gehør i Stortinget for at vederlaget ikke skal kreves fra aktører som allerede har inngått avtaler med reindriftsnæringen.

Konsesjonsgrenser
– Vi forsøkte å få med oss Stortinget på å senke grensen for konsesjonspliktige mineraluttak til 5000 kubikkmeter, og argumenterte med at det ville gi likere rammevilkår for en større del av pukkverkindustrien. Dette fikk ikke flertall i Stortinget, men vi ser på hvordan man kan jobbe med forskriftene for å få et likere regelverk for uttak over og under konsesjonsgrense, sier Hanssen.